UiB Blogg            

Om toktet


Forskerne fra Senter for geobiologi skal til sjøs igjen 16. juli.

Mye spennende forskning er planlagt – som vanlig avhengig av – værforhold! Noe forskningsutstyr tolererer mer uvær enn andre, og forskerne må være fleksible i planleggingen og ha en plan B. Vi inviterer dere til å følge med! Mye kan skje! Mye vil skje!

 

CGB forskernes tokt I 2014 vil bestå av to ulike deler, hver med ulike instrumenter ombord.

 

Del 1: Utforsking, kartlegging og havbunnskraping

Avreise: Bergen 16.07.2014
Ankomst: Tromsø 01.08.2014

Map-cruise-2014-Leg-1-norsk

1: Jan Mayen hydrotermale felt, 2: Kolbeinseid hydrotermale felt, 3: Mohns ryggen

 

Under den første delen av toktet vil AUVen (autonomous underwater vehicle) Hugin og ROVen (remotely operated vehicle) Aglantha være ombord for å utforske de hydrotermale feltene rundt Jan Mayen øya.

Formålet med denne delen av toktet inkluderer:

  • Utplassering av en bunn lander som skal måle fluksen av bobler og havstrømmer fra et nylig oppdaget felt nær Jan Mayen.
  • Kartlegging, filming og prøvetakning av vann av det nye feltet oppdaget i 2013 nær de hydrotermale feltene ved Jan Mayen.
  • Kartlegging av en undervanns vulkan og et hydrotermalt felt oppdaget forrige sommer vest for Jan Mayen på Kolbeinseid ryggen
  • Samle bergartsprøver fra den vulkanske havbunnen ved hjelp av en bunnskraper.
  • Ta sedimentkjerner fra bassengene nær den midt-atlantiske rygg ved hjelp av en gravity corer.
  • Måle konsentrasjoner av oppløste gasser i sjøvannet over Mohns ryggen ved hjelp av en CTD.

 

Del 2: ROV prøvetakning

Avreise: Tromsø 02.08.2014
Ankomst: Tromsø 14.08.2014

Map-cruise-2014-Leg-2-norsk

1: Jan Mayen hydrotermale felt, 2: Kolbeinseid ryggen hydrothermal felt, 3: Mohns ryggen, 4: Loke slottet hydrothermal felt, 5: Schulz massivet

 

Under den andre delen av toktet vil dypvanns ROVen Bathysaurus være ombord. Denne skal ta prøver av bergarter, fluider, sedimenter og biologisk material fra havbunnen ved de hydrotermale feltene ved Jan Mayen og Loke Slottet.

Formålet for denne delen av toktet inkluderer:

  • Hente landeren som ble utplassert under del 1 av toktet
  • Samle inn bergarter, sedimenter og fluider fra de hydrotermale feltene Jan Mayen, Kolbeinseid og Loke Slottet. Dette skal gjøres ved bruk av ROVen og de instrumentene som er satt på denne.
  • Prøvetakning av biologisk material fra de aktive skorsteinene og sedimentene rundt, ved både Jan Mayen og Loke Slottet. Dette skal gjøres ved bruk av en stor sprøyte på ROVen.
  • Utplassering av flere mikrobielle inkubatorer ved de hydrotermale feltene nær Jan Mayen, samt geokjemiske inkubatorer ved det hydrotermale feltet Loke Slottet.
  • Måle konsentrasjoner av oppløste gasser i sjøvannet over Mohns ryggen ved hjelp av en CTD.

 

Bakgrunnen: Vulkansk aktivitet på havbunnen

Majoriteten av vulkaner på jordens overflate ligger skjult langt nede i dyphavet ved midthavsrygger (hvor to tektoniske plater beveger seg fra hverandre), eller ved hotspots (hvor en mantel plume stiger gjennom den oseanske skorpen). Når varm magma når havbunnen, vil det kalde sjøvannet avkjøle lavaen meget hurtig og danne noen typiske strukturer som pute basalter – lava som faktisk ligner på puter – og vulkansk glass. (Ta en titt på denne YouTube videoen for å se en erupsjon under vann).

Samspillet mellom sjøvannet som infiltrerer den øvre delen av oseanskorpen og den høye temperaturen fra magmakilden under resulterer i dannelsen av hydrotermale felt. I dette unike miljøet finner man spesielt tilpassede organismer som lever under helt spesielle kjemiske forutsetninger. Ved “black smokers”, en høy-temperatur type skorstein som slipper ut svarte skyer av sulfid rikt material, finner man massiv sulfid åre avsetninger rik på metaller som kobber og sink.

Forskerne ved Senteret for Geobiologi studerer de vulkanske prosessene og de hydrotermale systemene som finnes på havbunnen i det arktiske havet, I den nordligste delen av den midt-atlantiske sprederyggen. De to delene av den arktiske ryggen beveger seg veldig sakte fra hverandre (mindre enn 20 mm per år) sammenlignet med andre sprederygger. Til tross for dette finner man flere hydrotermale systemer i dette tektoniske miljøet. På tidligere tokt har forskerne ved CGB funnet hydrotermale felt i områdene rundt den vulkanske øya Jan Mayen, i tillegg til det nordligste hydrotermale feltet «Loke Slottet».

 

Jan Mayen vent field

Black smoker